En hobby er viktig

Etter vi flytta ned til sørlandet, så har jeg fått en ny interesse. Nemlig dimond painting. Var ikke det et litt sånn eksklusivt navn eller? Høres igrunnen skamdyrt ut, men det er ikke det altså.

Bildene kjøper du enkelt på ebay eller wish, alt etter hva du fortrekker. Jeg har handla inn hele 4 bilder selv nå, og det har kommet på under en 100 lapp. Billig og gøy.

Men, nå kommer dette teite mennet igjen. Dette er en hobby som tar tid. Det er en pirkehobby. Perlene er bittesmå

Og har du dårlig syn, slik som meg, så tar dette ekstra tid. Hehe.

I pakken kommer alt du trenger. Både perler, brett og en penn til å hente opp å plassere perlene med. Alle perlene har forskjellige nummer, og disse plasserer du på lerrete med bilde. Bilde er også lett nummerert.

Det finnes også en slags lim i pakken, som du trykker pennen ned i, slik at perlene fester seg til den. Selvet bilde har også lim på seg, så det er lurt å ikke dra av hele plasten når du begynner. Da tørker limen ut. Jeg tar å løfter opp litt og litt mens jeg perler. Det finnes også enormt mange snutter på YouTube om dette. Bare søk opp dimond painting ❤

Sortere perlene i slike små bokser er lurt. Her har jeg skrevet perlenes nummer på lokket til hver enkel beholder. Boksen fikk jeg av min venninne Mona, som introduserte meg for denne hobbyen her. Evig takknemlig ❤

Det jeg synes er greit med denne formen for perling, er at jeg klarer å gjøre det på dager der jeg har veldig vondt. Slik som idag. Værskifte har vært enormt de siste dagene, fra minus 20 til pluss 5 på få dager. Så nå streiker kroppen. Men å perle noen perler nå og da klarer jeg. Heldigvis. Så da føler jeg meg litt produktiv også. Jeg sitter/ligger ikke bare her 😍

Bilde jeg holder på med nå, fikk jeg av min kjære svigermor og svigerfar til jul ❤❤❤❤

Reklame

En søndag i strikkepinnene sitt navn

Søndag er her igjen,  og jeg har faktisk sovet i nesten 10 timer. Er nesten sjokkert her jeg nå har inntatt sofaen. Idag skal vi bare ta det med ro i heimen. Jeg skal prøve å bli ferdig med bolen til genseren jeg strikker til meg selv. Det er ikke en hemmelighet at jeg elsker mariusmønsteret, og boka jeg fikk av min kjære i begynnelsen av forholdet vårt, er noe av det kjæreste jeg eier og har. Den begynner å bli tydelig slitt, med masse blyantmerker i, og sidene er blitt litt løse i fisken. Men jeg elsker den ❤ 

Som sagt så strikker jeg nå endelig noe med marius mønsteret til meg selv, og ikke til alle andre. Denne gangen er det min tur. Min kjære har vært med å sette sammen fargene, siden jeg ikke ser farger slik som mangen andre. Ja det må jeg si, å ha med ham til Gjesdal garn er morro. Han er like entusiastisk som meg. Ikke en slik kjip gubbe som bare vil hjem, eller som faktisk ikke vil være med. Han er med, og han kikker på garn, kjenner på garn og ønsker å lære om garn. Det er det jeg sier, jeg har fått i pose å sekk 💜💚💜💚

Strikkekurven jeg fikk fra min svigermor. Inneholder alt jeg trenger, pluss litt til. Og ibuxen er alltid med

Slik ser det ut i sofaen når jeg strikker. Mønster, oppskrift og notatblokk er lett tilgjengelig.

Et annet prosjekt jeg holder på med. Strikkestrømper i knæsjne farger med enkelt mønster.

Da fikk dere et innblikk i hva jeg skal drive med nå på formiddagen. Håper dere som leser dette også får en rolig og fin søndag. 

Ha en god dag ❤❤❤