En hobby er viktig

Etter vi flytta ned til sørlandet, så har jeg fått en ny interesse. Nemlig dimond painting. Var ikke det et litt sånn eksklusivt navn eller? Høres igrunnen skamdyrt ut, men det er ikke det altså.

Bildene kjøper du enkelt på ebay eller wish, alt etter hva du fortrekker. Jeg har handla inn hele 4 bilder selv nå, og det har kommet på under en 100 lapp. Billig og gøy.

Men, nå kommer dette teite mennet igjen. Dette er en hobby som tar tid. Det er en pirkehobby. Perlene er bittesmå

Og har du dårlig syn, slik som meg, så tar dette ekstra tid. Hehe.

I pakken kommer alt du trenger. Både perler, brett og en penn til å hente opp å plassere perlene med. Alle perlene har forskjellige nummer, og disse plasserer du på lerrete med bilde. Bilde er også lett nummerert.

Det finnes også en slags lim i pakken, som du trykker pennen ned i, slik at perlene fester seg til den. Selvet bilde har også lim på seg, så det er lurt å ikke dra av hele plasten når du begynner. Da tørker limen ut. Jeg tar å løfter opp litt og litt mens jeg perler. Det finnes også enormt mange snutter på YouTube om dette. Bare søk opp dimond painting ❤

Sortere perlene i slike små bokser er lurt. Her har jeg skrevet perlenes nummer på lokket til hver enkel beholder. Boksen fikk jeg av min venninne Mona, som introduserte meg for denne hobbyen her. Evig takknemlig ❤

Det jeg synes er greit med denne formen for perling, er at jeg klarer å gjøre det på dager der jeg har veldig vondt. Slik som idag. Værskifte har vært enormt de siste dagene, fra minus 20 til pluss 5 på få dager. Så nå streiker kroppen. Men å perle noen perler nå og da klarer jeg. Heldigvis. Så da føler jeg meg litt produktiv også. Jeg sitter/ligger ikke bare her 😍

Bilde jeg holder på med nå, fikk jeg av min kjære svigermor og svigerfar til jul ❤❤❤❤

Reklame

Bittelitt stolt

Bare en liten oppdatering fra meg. I dag er jeg rimelig stolt av meg selv. Selv om pulsen nå ligger på godt over 100 😭 men ja. Jeg er stolt stolt stolt. Jeg turde å kjøre bilen. Ikke langt, men jeg har faktisk kjørt. Alene. Bare meg. 😀😀😀😀😀

Som sagt, stolt stolt stolt ❤

«Du er blind»

I dag er det søndag, og den starta heller tidlig etter en temmelig urolig natt. Det fikk meg til å tenke litt på en serie jeg holder på å lese. I den serien er det for tiden mye uroligheter for å si det sånn.

Men altså, jeg leser Kattekrigerene av Erin Hunter.

Erin Hunter er et  pseudonym for forfatterne Kate Cary, Cherith Baldry og Tui Sutherland, som med redaktøren Victoria Holmes bl.a har skrevet serierne Warriors, Cats og Seekers.

Jeg holder altså på med serien Warriors, som oversatt til norsk blir Kattekrigerene.

Det var min mann som først begynnte å lese denne serien, som igrunnen er en ungdomsserie innen sjangeren Fantasy-fiksjon. Men gurimalla så fengende den er, til tross for at det bare handler om en gjeng villkatter i en skog. Bland disse sammen med noen kosekatter, hunder, tobeininger og Monstre, så har du en serie som burde fenge de fleste.

Jeg er nå kommet til serie 3, bok 2. Etter som jeg har funnet ut, så er det hele 6 serier, med rundt 6 bøker i hver. Min serie heter nå Kraften av tre.

De tre barna til Ekornflukt og Buskeklo, barnebarna til klanlederen Ildstjerne, blomstrer som lærlinger:
Løvelabb har god nytte av styrken og energien sin som krigerlærling, Kristtornpote forstår krigerkodeksen stadig bedre, og Blåstrupepote utforsker de mystiske kreftene sine og koblingen til Stjerneklanen som medisinkattlærling.

Med mer erfaring kommer både større makt og fare.
Løvelabb får seg en venn, og oppdager noe som må holdes skjult.
Blåstrupepote får nyss om en hemmelighet som kan komme Tordenklanen til gode ved å skade andre.
Og Kristtornpote vet noe som kan avverge et slag, hvis hun klarer å overbevise klanen.

Det er særlig en krangel mellom Blåstrupepote, som er medisinkatt lærling, og hans mentor Løvtjern som har satt sine spor hos meg. De kranglet om en annen katt, å det å velge en annen sti.

«Hvorfor ville det vært sånn en katastrofe om hun måtte velge en annen sti? Jeg måtte det»

Løvtjern frøs til, før hun sakte svarte: «Du er blind»

I dette øyeblikket følte Blåstrupepote seg mindreverdig. Han lurte på om mentoren mente han var en tapt sak. Og akkuratt dette avsnitte har satt sine spor hos meg. Jeg føler med Blåstrupepote. Og jeg vet, at der ute, sitter mange barn å unge med samme følelse.

Mye i disse bøkene kan nesten omskrives til mennesker. Til tider har jeg sett for meg folk jeg kjenner i disse kattene, fra de 4 klanen. Og jeg elsker serien.

Anbefaler den på det sterkeste til alle