Det begynner å bli en stund siden jeg blogget sist, men nå tenker jeg at jeg er sånn noenlunde tilbake igjen. Dagene og månedene har gått litt opp og ned, slik som det gjør i alles liv. Men en ting er mer spesielt enn andre. Jeg gifta meg i august ❤ Så her sitter jeg med en mann jeg elsker over alt på jord, en mann som følger mine opp og nedturer, men som allikevel fortsetter å legge seg med meg på kvelden, som er der når jeg står opp. Som stiller opp, slik som bare han kan.
Og ikke minst, han holder ut når jeg setter igang med alle mine rare spørsmål når det kommer til spilling. Alle mine Hvordan, Hvorfor og hva`er. Som med verdens største tålmodighet lar meg prøve å feile, som heier på meg når jeg faktisk får ting til, og som muntrer meg opp når ting går en smule galt 🙂
Jeg er igrunnen ganske heldig når jeg tenker etter. Til tross for dårlig helse. Isammen er vi dynamitt, og klarer enhver hindring som kommer vår vei. Sammen.
Med dette lille innlegget sier jeg takk for idag, og god natt til dere der ute. Håper dere alle får en god natt
Diablitas dypdykk 
For en fantastisk fin blogg du jar. Også er du superflink til å strikke. Gleder meg til å følge deg videre. Hilsen fra ho gale strikkekjerringa i Vennesla. 😀😀💖
LikerLiker
Takk takk Mona ❤ har enda mye å lære. Drømmer om å strikke en kofte til meg selv.
LikerLiker